Jeg har vært i Tyrkia to ganger tidligere. Èn gang i Alanya for 12 år siden, da reiste vi tre vennepar på tur. Det var i de dager ingen av oss hadde fått barn, og er et kapittel for seg selv. Den andre gangen var vi i Marmaris med et vennepar og til sammen fem barn.
Det var etter den siste turen jeg sa at jeg aldri skulle tilbake til Tyrkia igjen.

 

I år avtalte vi å reise på ferie med et vennepar igjen. Hvor som helst, bare ikke Tyrkia sa jeg. Det var med tungt hjerte at jeg forsto at jeg ble nedstemt, og før jeg visste ordet av det var Tyrkiaturen bestilt.
Valget falt på Alanya igjen, hvor vi skulle bo på Villa Moonflower i 14 dager.

 

 

Vi ankom hotellet i tre-tiden på natten, og kom oss ikke i seng før klokka var nærmere 5. Som vanlig gledet barna seg til å bade, så det kom ikke som noen stor overraskelse at bror var oppe og klar med badeshorts kl 06.30.

 

Bror og solkremen hadde en liten slosskamp.

 

Rommet på hotellet var en kjempeskuffelse, men vi hadde en fantastisk utsikt.

 

Østsiden av Alanyaborgen.

 

Utsikt mot borgen

 

Vestsiden av borgen, hvor du kan finne Kleopatrastranden.

 

Dessuten var badeanlegget kjempeflott. Det var et basseng med tre sklier på siden av hotellet, dessverre hadde det sine egne åpningstider, og fulgte ikke tidene til de andre bassengene. I tillegg var det et barnebasseng der.

 

 

Vi prøvde selvfølgelig skliene alle mann.

 

I front av hotellet var det et stort basseng, med baren bygget over (se øverste bilde). Det var en meter dypt i den ene enden, og mye dypere i den andre. Jeg med mine 163,5 cm klarte å stå på midten, men ikke lenger. I tillegg var det et barnebasseng også her.

Det eneste negative å si om bassengene var at det var farlig glatt rundt kantene, så det kunne gjerne ha vært sikret litt bedre. Og som vi fikk erfare, renset litt bedre.

 

Ved siden av bassengene var det satt opp et lite telt hvor man kunne få massasje. De anbefalte at man gjorde det en av de første dagene før man ble solbrent, for massørene ”tar i” litt. Selvfølgelig var dette noe mannen min og jeg måtte prøve, så det ble 45 minutter med nesten bare nytelse.

 

 

Vi pleier stort sett å være i 14 dager når vi reiser til syden, og første uken handler kun om å bade, sole seg, gå ut og spise og leke med barna. Andre uken prøver vi å finne på litt mer, reise litt rundt, og ta bilder. Det var derfor ikke helt med i beregningen at tre av oss skulle bli syke.

 

Vi hadde litt mageproblemer der, til tross for alle forbehold.. Men da den første uken var gått, hadde jeg fått ørebetennelse. Bror fulgte dagen etter, og snuppa dagen etter det igjen, så da måtte vi bare tilkalle lege da.

Legen kom på rommet vårt etter en time, så det var kjempeservice. Der skrev han ut resepter på seks forskjellige pillekurer + øredråper etter å ha undersøkt oss. Så fikk vi beskjed om at vi ikke skulle få vann i ørene i det hele tatt de neste dagene, det sier seg selv at det ble en nedtur for barna. I tillegg hadde vi veldig vondt og feber. 

Hotellet hadde playstation og internett heldigvis, så bror fikk slått i hjel litt tid der.

 

Den eneste utflukten vi fikk med oss var en båttur med Big Baba, men det skal jeg lage et eget innlegg om. Der vil det også komme mye reise-/turistinformasjon om Alanya.

 

Foto fra Big Baba-brosjyre

 

Siden jeg var i så dårlig form, så ble det ikke tatt så mange bilder denne ferien. Mannen min tok noen, og snuppa fikk forsøke seg, men de kunne nok ha vært bedre.

Jeg tok bare med meg lommekameraet til Tyrkia og det likte ikke helt varmen, dessuten likte det ikke å ta kveldsbilder. Og med tanke på at dette var en badeferie, er det selvfølgelig en del badebilder av barna, og de vil jeg ikke legge ut på bloggen.

 

Vi så noen show på hotellet som var veldig bra, men det var vanskelig å få tatt bilder da det var mørkt, på lang avstand, og med lyskastere imot. Legger allikevel med et lite utvalg bilder fra disse kveldene, så får kvaliteten bare være som den er.

 

Kjempefint trylleshow

 

"Flammemannen", som både slukte flammer og gikk på glass. Også et veldig fint show.

 

 

Magedanser. Alltid samme type show, og begynner å bli litt kjedelig.

 

Dette må være det beste showet jeg noen gang har sett av en sjonglør. Kjempedyktig og morsom.

 

 

Alle hoteller med respekt for seg selv har et barnedisco.

 

Noen flere bilder fra slangeshowet som jeg har skrevet om tidligere.

 

 

 

Slangedamen hadde også med seg en dansende/hoppende hund. Bror ble plukket ut da også. Her hopper hunden fra rygg til rygg.

 

 

Vi var også ute og handlet litt på kveldene, noe som kunne ta knekken på hvem som helst.

 

Bror ble sliten, og sovnet midt oppi alle buksene.

 

Vi hadde opp mot 40 grader i skyggen på dagen, og godt over 30 grader om kvelden. Vi fikk handlet olabukser, shorts, t-skjorter, belter og boksere. I tillegg fikk jeg et gullkjede med en delfin av mannen min på bryllupsdagen vår (mimre, mimre om delfinene vi svømte med i fjor).

 

 

Vi kjøpte oss også en sånn ”glasskloss” med lasertegning i, med bilde av hele familien i 3D, det var ganske så spesielt.

  

 

Som overskriften min sier blir dette min siste tur til Tyrkia, jeg synes det er altfor masete der.

Jeg er ikke så glad i å bli kalt my friend, og bli klappet på og kost med av fremmede. Selv om de ikke står og slenger dritt etter deg lenger, så er fortsatt innkasterne fryktelig slitsomme. 

Dessuten har det blitt fryktelig dyrt der. Greit at man kan få en del billig klær og lignende, men når du er ute og spiser, så er det tilnærmet norske priser.

 

Med tanke på at vi var tre som fikk ørebetennelse, så finnes det også en del bakterier der som vi har sluppet andre steder. Legen hadde hatt det ganske travelt i det siste.
Jeg får vel også legge til at åtte av ni personer fikk ørebetennelse da vi var i Tyrkia forrige gang også. Det er mange andre steder jeg heller kan reise til.

 

 

Det var ikke så mange blomster rundt hotellet, men dette var en det var verdt å ha bilde av.

 

Snuppa får sydenflettene sine.

 

Med den utsikten vi hadde fra hotellrommet, fikk vi sett en del flotte båter. Her er en av de.

 

Artig å se hvordan druene vokser på taket, men ganske spesielt å se at stammen går helt fra bakken.

 

Alt vi så fra balkongen vår var ikke like flott. Her har de bygget en bod på taket. Ikke akkurat lekkert, men sikker veldig praktisk.

 

Regner med at dette er en type nattsvermer. Tøff var den uansett.

 

Bror måtte ta noen bilder av alle våpene han så.

 

Bror hadde lyst på en kastestjerne, og jeg må innrømme at de var flotte. Jeg fortalte han at det var ulovlig å ta de med til Norge, selv i bagasjen. Hadde det ikke vært det, så hadde han ikke fått en uansett. Jeg kjenner han godt nok til å vite at han hadde tatt den med ut for å imponere kompiser.

 

Dette ble favorittrestauranten vår. Her spiste vi mange dager. Hvis det er noen av dere som skal til Alanya, anbefaler jeg Kervan og plankebiffen deres.

 

Et bevis på at jeg var med på turen ;)

 

Alanyaborgen om natten. Det var alltid dis der.

 

Snuppa og resten av familien er klare for hjemreisen.

 

Dagen etter at vi kom hjem, var barna og jeg hos legen her hjemme også. Uken etter måtte vi inn og få renset ut restene av betennelsen. Bror ble bra etter dette, men Snuppa og jeg har fortsatt hatt litt problemer.

Nå har vi vært hjemme i snart fire uker, og jeg trodde at vi var på bedringens vei, men vi må nok en tur til legen igjen, det renner verk ut av øret til snuppa igjen. Jeg må dessuten inn og rense en gang til siden de ikke fikk ut alt forrige gang, men det var jeg klar over.

Lurer på hva annet jeg har fått i meg der nede også, for jeg har så og si vært sengeliggende helt siden jeg kom hjem.

 

Dette ble min siste tur til Tyrkia…

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende