Bildet over fra brosjyre.

Her kommer beskrivelsen for en typisk båttur rundt Alanyaborgen. De erfaringene jeg har skrevet om her, er både fra en tur vi hadde for 12 år siden, og fra turen i sommer. Mest av alt er dette en reisebeskrivelse, med masse informasjon om Alanyaborgen og grottene rundt. 

Fra rundt 100 år før Kristus ble byen kalt Kalonoros, som betyr Vakkert fjell. På 1200-tallet fikk Alanya, den gang Alaiyye, sitt navn fra sultanen Alaeddin Keykubad, som ervervet byen fra den kristne Kir Fard. Navnet i sin nåværende form, fikk byen av Atarürk, grunnleggeren av den Tyrkiske republikk.

Under romertiden, i år 37 før Kristus, skal keiser Markus Antonius ha skjenket deler av byen som gave til Kleopatra for å utrykke sin kjærlighet til den egyptiske dronningen, og fortsatt bærer en av de vakre strendene i området hennes

navn.

 

  Området rundt Alanya er vakkert, med havet imot og Taurusfjellene i nord. Byen deles av en stor odde med en middelalderborg fra 1200-tallet som troner over byen. Historien om borgens opprinnelse er noe uklar, men de eldste ruinene skal stamme fra den hellenistiske perioden, ca. 250 år før Kristus.    

Den imponerende Alanyafestningen ruver på toppen av det 250 meter høye fjellet. Fra gammelt av var halvøya hovedkvarter for pirater, som angrep handelsskip i disse farvannene. Under borgen ligger gamlebyen og havnen med trange gater og trivelige restauranter. På begge sider av odden ligger strendene og hotellene. Borgen er plassert slik at den ikke skulle være lett tilgjengelig verken fra sjø- eller landsiden, og har ikke alltid vært bebodd. Borgen var omgitt av bymuren under den hellenistiske tiden og senere ble det løpende oppført ytterligere bygninger etter behov.

 

  Muren er 6500 meter lang og har 140 tårn. Det røde tårnet ved havnen er selve symbolet på Seljuksperioden. Ifølge inskripsjonen er den åttekantede bygningen, Det røde tårnet (Kizil Kule), den første bygningen av Seljuk i Alanya og er også borgens sentrale punkt.
Det 33 m høye tårnet ble bygget for å kunne overvåke havnen til alle tider. Teknikken og konstruksjonen som er benyttet til fundamentet og selve tårnet, gjør dette monumentet til et av de mest prominente Seljuk monumentene.
Det åttekantede tårnet er bygget på klippegrunn og er 29 m i diameter. De meget holdbare mursteinene er kjennetegnende for nesten alle Seljuk monumenter. Selv om steinene noen steder har smuldret ned, er murene stadig intakte.  

 

Da tårnet ble bygget ble det oppkalt etter Sultan Alaaddin Kaykubat, men ble senere omdøpt til Det røde tårn pga. de røde mursteinene som er benyttet i bygningen. Mange historisk arkitektoniske detaljer er benyttet i byggingen av tårnet. Spesielt de antikke søylene som er benyttet horisontalt øverst, noe som er med på å gi tårnet sitt usedvanlige utseende.  

De 140 tårnene øverst på bymurene kan ses på over 6 400 m hold. Disse murene og tårnene, som er bygget av stein og murverk, er utstyrt med store hull, hvor bl.a. kokende olje ble brukt for å sinke fiendens angrep mot borgen. 

Syd for det røde tårnet, ved sjøen, ligger det et overbygd byggverk kalt Tersane (skipsverftet). Her ble datidens store krigsskip bygget under full sikkerhet. Den rektangulære strukturen måler 40 x 57 m og består av hvelvede gallerier, hvor skipene ble bygget. Galleriene henger sammen med hverandre med hjelp av fire arkader. Fasaden og de bærende elementene er bygget av enorme steinblokker og bekledningen er murstein.  

Bildet over fra brosjyre.

 

Vest for Alanyas borg ligger Damlatas dryppsteinsgrotte, en av de sjeldne dryppsteinsgrotter i Anatolia. Grotten er populær både blant lokalbefolkningen og utlendinger. Luften her inne er meget velegnet for astmapasienter og det er lett å komme dit fra sentrum. Den ble oppdaget ved en tilfeldighet i 1948.
Denne grotten har jeg ikke vært i selv, så jeg kan ikke fortelle så mye mer om den.  

Korsanlarm Cave, også kalt sjørøvergrotten, er en sjøgrotte under den historiske halvøya som Alanyaborgen ligger på. Man kommer dit med båt. Og når man er på båttur rundt halvøya, er dette den første grotten man kommer til. De små båtene kan kjøre inn i grotten, men du kan også svømme inn i hulen. Det gikk rykter om at det var en hemmelig sti som gikk opp til borgen og at piratene tok i gamledager byttet sitt med seg denne veien til toppen av borgen. Siden vi selv var på en stor båt, både for 12 år siden og denne gangen, fikk vi bare sett på avstand, vi hadde ingen svømmepause her. 

Bildet over fra brosjyre. 

Asiklarm Cave som kalles kjærlighetsgrotten, ligger på begge sider av halvøya og har en inngang på hver side. Man kommer dit med båt.
Båtene legger til utenfor grotten på østsiden av halvøya. Det er ganske mange som har problemer med å komme opp til inngangen av grotten, men man får hjelp, så alle klarer det. Hulen er 75 m lang, og siden taket er lavt enkelte steder, må man krabbe et par steder også.
På Damlatas-siden av halvøya kan man hoppe ut fra grotten og ned i sjøen. Husk å holde fast på bikinien/badeshortsen, ellers kan det hende at du kommer opp uten. De som ikke ønsker å hoppe, kan klatre ned fjellsiden.
Det gikk rykter om at piratene gjemte både byttene sine og damene sine i denne grotten. Man antar at grotten har fått navnet kjærlighetsgrotten etter parene som møttes der i hemmelighet.
På grunn av ørebetennelsen, fikk jeg ikke vært med på dette denne gangen. Ikke snakk om at jeg skulle klatre ned, og hadde jeg hoppet, hadde jeg fått ørene fulle av vann. Men jeg deltok for 12 år siden, og det er absolutt å anbefale. 

Fosforlu Cave/Fosforgrotten er en sjøgrotte på vestsiden av halvøya. Små båter kan kjøre inn i grotten.
På grunn av dens geologiske konstruksjon skinner bunnen i nattens måneskinn som om den var selvlysende. Man kan også se glitter på dagtid.
På båtturer har man som regel små badestopp foran grotten, men dessverre gjorde vi ikke det denne gangen. Imidlertid gjorde vi det sist vi var her, og jeg må si at det var et helt fantastisk lys der inne. Absolutt å anbefale denne grotten også. 

 

Bildet over fra brosjyre.

Underveis på båtturen kaster man anker, og spiser lunsj. I tillegg pleier man å få besøk av båter som selger is, og man får også muligheten til å stå på vann-ski eller kjøre bananbåt. Dette koster selvfølgelig ekstra. 

Ganske artig å se hvordan det flagres med armer og ben.

Man har alltid et håp om å få sett delfiner på disse turene, og sannelig fikk snuppa mi øye på to stykker. Dessverre var de ganske langt unna, så det var bare å glemme å ta bilde.
Derimot fikk vi en død, oppblåst geit nesten under båten der den kom flytende, men da ble jeg så paff at jeg helt glemte å ta bilde. 

Benytter også denne muligheten til å legge ut litt informasjon om strendene.
Kleopatra-stranden vest for sentrum er ca. 2 kilometer lang og består mest av sand. Jeg må innrømme at jeg ikke liker denne stranden, mest på grunn av de enorme bølgene som er der. De får meg til å lure på hvor mange det er som drukner der hvert år. Her trengs det seriøs planlegging for når man skal begynne å løpe når man skal uti, og hvilken bølge man skal hive seg på når man skal inn igjen. Det lønner seg også å trekke pusten, og holde fast i bikinien. Hel badedrakt er å anbefale. 

Den andre stranden ligger øst for odden og går under navnet Public beach, Keykubat, Begonville eller rett og slett Østre strand. Den er over 20 kilometer lang og av mer varierende kvalitet, med mye rullestein sies det. Til gjengjeld er den delvis langgrunn, i motsetning til Kleopatra-stranden. I senere tid har det imidlertid blitt tilført store mengder med fin sand, og det er ryddet opp i vannet. Kjempefin for foreldre som ikke vil bekymre seg for barna og bølger. I mine øyne er dette en perfekt strand.
Her finner du også mange aktiviteter, som for eksempel bananaboat, sykkelbåter, vannscootere, og min favoritt… fallskjerm etter båt. Det ble dessverre ikke noe til å gjøre det denne gangen, men jeg var oppe i fallskjermen forrige gang. 

Tror jeg har fått med meg det meste jeg kan, vet, og har søkt opp på nett nå. Mye av informasjonen er funnet på forskjellige nettsider, men det har vært så mange at jeg ikke gidder å liste de opp her. Det er bare å søke på Tyrkia og Alanya i Kvasir, og se på de femti første sidene, der ligger alt og sannsynligvis litt til.
De fleste bildene er private (noen tatt av reisefølget vårt), og tatt under båtturen med Big Baba, men jeg har også brukt noen fra bilder fra brosjyren deres, disse er merket.
Det meste av informasjonen jeg har skrevet her, får dere også høre om under disse båt turene. Skal dere til Alanya, bør dere absolutt få med dere en slik tur. Det er turer å få for alle typer mennesker. Forrige gangen var vi på en typisk partybåt, og denne gangen på en familiebåt. Det lønner seg å kjøpe disse turene direkte fra selger og ikke gjennom hotellet, da blir det fort dyrere. Dessuten er all mat og drikke inn i prisen hvis du kjøper turen selv. 

Håper at dette innlegget ikke ble altfor ”tørt” selv om det ble langt, men at dere har hatt glede av det.
Selv om det ikke har noe med båtturen å gjøre, vil jeg benytte anledningen til å anbefale dere å leie bil en dag, og ta en kjøretur opp mot fjellene. Der finner dere mange elv-restauranter, hvor dere sitter med føttene i 14 grader varmt/kaldt vann, og får tilbredt fisk de har i bur i vannet. Blir det for kaldt, står det flere bruskasser under bordene til å ha føttene på.
Vi fikk dessverre ikke tatt en sånn tur denne gangen, men vi gjorde det for 12 år siden. Jeg får vel legge til at jeg også badet der den gangen. Spørs om jeg hadde gjort det samme i dag. 

Det er det siste som kommer fra Tyrkia fra denne kanten… 

Det var en fotograf ombord på båten, og vi kjøpte disse to bildene av barna.

Dette var båten vi tok på turen – Big Baba. Bildet fra brosjyre.

Barna så til tider ganske så bleke og slitene ut, ørene plaget dem.

En kar ombord i båten satte seg til å fiske, og sannelig fikk han fisk også.

Her ser dere fallskjermen jeg fortalte om. Ganske så herlig å sveve høyt der oppe.

Alanyaborgen om natten sett fra hotellrommet.

Takk til dere som ville være med meg på tur!!!

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende