Det er viktig å ha en hobby i tillegg til familie og jobb. Jeg kan vel ikke skryte av at jeg har så veldig aktive hobbyer, de fleste er faktisk stillesittende. Men pytt sann, jeg går da noen turer, og i tillegg har jeg et eget trimrom som står å skriker etter meg.( Det gjenstår bare at jeg skal høre etter J)

Mine hobbyer er:

Blogging selvfølgelig. Dette bruker jeg mye tid på, sikkert langt mer enn jeg burde. Men jeg koser meg, og det er vel det viktigste.

Dette bildet trenger vel ingen nærmere forklaring

Nettpoker bruker jeg også en del tid på. Texas hold`em er tingen, det fant jeg ut for litt over et år siden. Mannen min spiller også, og vi ble enige om å ikke overstige et bestemt beløp i måneden. Jeg vinner litt, og taper litt, men jeg har aldri måtte sette inn mer penger, så det går da ganske bra.

Et bilde av hovedlobbyen på nettpoker-siden min.

Brodering driver jeg også med, selv om det er en stund siden sist. Bloggen har overtatt en god del av broderingstiden. Hmm.. jeg har faktisk et par prosjekter som ligger å venter nå.

En løper som jeg broderte en tid tilbake.

Bøker, jeg elsker bøker. Jeg får 10 pocketbøker i posten hver måned. Disse er av den lettleste, romantiske og klissete typen, som er helt suverene å ta med i badekaret. I tillegg har jeg hylle på hylle med litt tyngre bøker, mange er fra virkelighetens verden. Jeg må stort sett ha god tid når jeg begynner på disse, for jeg har litt problemer med å legge ifra meg en bok når jeg først har begynt på den.

Et lite utdrag av bokhyllen min. Den går fra vegg til vegg, og gulv til tak. Jeg har heldigvis fortsatt litt ledig plass i den.

Blomster. Som tidligere blomsterdekoratør så elsker jeg blomster, jeg har hagen full av de. Men som i de fleste andre yrker, så er man ikke like flink i hjemmet, (som snekkeren som mangler taklister hjemme) derfor har jeg få planter inne. Men ute så trives blomstene mine, jeg får aldri mange nok.

Foreløpig er det dårlig med tulipaner i hagen min, så jeg kjøpte meg litt vår i stua i går.

Jakta er høstens høydepunkt for hele familien. Siden jeg kommer fra en jegerfamilie, tok jeg jegerprøven da jeg var 17 år. Mannen min måtte selvfølgelig ta den han også da vi ble sammen. Så hver høst tar vi med barna og reiser på jakt med foreldrene mine, og med min bror og familien hans. Som regel er også et par av mine fettere med. Alle sammen med irsk settere. Hunden vår Zippi døde nå nylig, nesten 14 år gammel. Men hun var et herlig syn sist jakt, hun jaktet som aldri før. Den andre hunden vår Hera er to år, og ser ut til å bli bra hun også.

Et bilde jeg tok sist jakt.

Fotografering har jeg alltid vært glad i, men jeg har begynt å bruke en god del mer tid på dette også. Jeg meldte meg nylig inn på fotoskolen, og får vel tatt eksamen etter hvert. Jeg må bare få tid til å lese litt mer. Det er ikke så enkelt når jeg har så mange andre hobbyer også. For ikke å snakke om at jeg faktisk skal ha tid til barna jeg har født. De skal jo også kjøres til sine hobbyer, og ha hjelp med lekser. I tillegg skal vi jo også ha tid sammen. Derfor skjer det meste etter barnas leggetid.

Dette er da mine to kameraer, som jeg håper å få brukt mye fremover. Jeg måtte låne min datter`s kamera for anledningen.

Dette var da altså mine hobbyer. Hva slags hobby har dere, og hvor mye tid bruker dere på de?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Selv om jeg ikke er anonym her på bloggen, så har jeg vært det i mitt "virkelige" liv. Jeg må innrømme at jeg satte teen i halsen, da jeg forsto at jeg var funnet.

Jeg opprettet bloggen min i juni i fjor. Siden den gang har jeg skrevet 73 innlegg, og vært i lesernes vg 3 ganger. Tanken på at mennesker fra mitt virkelige liv kan finne meg, har vært der. Men når tiden går og man ikke hører noe, føler man seg trygg til slutt.

I dag skjedde det, jeg er funnet….

Det er flere mennesker jeg kjenner som vet at jeg er bruker av bloggen, men det er bare mannen min som har sett den, og som vet hva jeg heter her. Vel, ikke nå lenger.

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg føler. Jeg har sett på bloggen som en egen verden, hvor jeg kan si akkurat hva jeg vil. Om dere ikke liker alle innleggene jeg skriver, så er det ikke så nøye, dere kjenner meg jo ikke. I det minste ikke fullt ut.

Jeg har gått igjennom mine gamle innlegg, for å se om jeg har skrevet noe å være flau over. Men vet dere hva, jeg fant ikke en ting. Jeg har vært 100% ærlig med alt jeg har skrevet på bloggen. Jeg vet at jeg ikke er noen skribent, eller en spesielt dyktig tegner, men jeg er da ikke helt håpløs heller.

Egentlig er jeg litt glad for at jeg ble oppdaget, når jeg tenker over det. Det er koselig å kunne dele denne verdenen med en jeg kjenner. Ikke bare kjenner jeg henne… Hun er faktisk min beste venninne.

Så til Sunshine.. Velkommen til bloggverdenen. Jeg vet at du kommer til å trives like godt som meg. Men det var da typisk at du skulle finne meg gjennom mitt eneste dikt. Eller det var kanskje derfor du fant meg

Hva med dere andre der ute.. Er dere anonyme her? Har dere blitt oppdaget som meg, eller er bloggen deres åpen for alle kjente?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har i det siste lest flere innlegg, som har vært klager over bloggere som skriver om ditt og datt. Hvorfor???

Vi er alle her inne av en grunn. Min grunn til å blogge, startet mest pga behovet for menneskelig kontakt tror jeg. Jeg har tidligere skrevet om at jeg har gått hjemme i mange år. Derfor har jeg ikke hatt daglig kontakt med andre enn familien min. Det var ganske befriende for meg å oppdage bloggen. Jeg var fast leser en stund før jeg begynte å blogge selv. Nå har jeg begynt å jobbe, men har fortsatt behov for å være her. Det finnes masse hyggelige mennesker her, så hvorfor ikke?

På min blogg finner du bilder, tegninger, sitater, og et og annet seriøst/useriøst innlegg.

Jeg tror det er mange her som er som meg. Andre har andre grunner.

Vi har mange kategorier her, bla Smykke-/håndarbeidsblogger`ne. Er det så ille at de reklamerer for seg selv? De får i tillegg masse tilbakemeldinger og tips. For slanker`ne er bloggen kjempefin. Her møter de likesinnede, og kan få treningstips og  støtte. Dette gjelder også selvskader`ne, mobbeofrene, de fysisk og psykisk misbrukte, alkoholiker`ne, dyslektiker`ne osv. osv. Er det virkelig så galt at bloggen kan hjelpe de? At de kan finne andre i samme situasjon?

I tillegg har vi dikt- og fotoblogger`ne. Hva er så galt med flotte bilder og vakre ord? De useriøse blogger`ne. Finnes det noe bedre enn en god latter? De personlige blogger`ne har også masse å bidra med. For ikke å snakke om politikk og samfunnsblogger`ne, og sikkert andre jeg har glemt.

Spør du meg, finnes det ikke noen fasit på en god blogg. Faktisk gir alle meg noe, selv om noen gir meg mer enn andre. Så hvorfor ikke bare godta at vi er forskjellige? Bloggen hadde vært kjedelig ellers.

I tillegg vil jeg gjerne be alle om å ønske nye bloggere velkommen, de har også noe å bidra med. Selv om enkelte mener det er en "dødssynd", for det er jo bare for å få en kommentar tilbake (mener de).

Da jeg begynte å blogge, ble jeg glad for at noen tok seg tid til å kommentere. Det er ikke lett å være ny her, og det føles godt å bli ønsket velkommen. Høflighet koster ingenting..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende