Familie
Kos
Yatzy
Appelsiner
Hundetrekk
Stearinlys
Snøballkrig
Kakao
Hulegraving
Kvikklunsj
Knall og fall
Spill
Bøker
Skiturer
Vedfyring
Kalde tær
Hygge
Og masse bilder
Familie
Kos
Yatzy
Appelsiner
Hundetrekk
Stearinlys
Snøballkrig
Kakao
Hulegraving
Kvikklunsj
Knall og fall
Spill
Bøker
Skiturer
Vedfyring
Kalde tær
Hygge
Og masse bilder
Og frisker opp i hjemmet med favoritten av vårblomstene, Primulaen.
Den finnes i flotte, friske farger, og lysner hverdagen betraktelig.

Egentlig hadde jeg tenkt til å holde meg borte fra bloggen til de var ferdig med oppdateringene, men siden de nå har utsatt det en uke til tenkte jeg at det var på tide å gi et lite livstegn fra meg igjen.

Disse plantene som finnes i mange farger er best kjent som Primula. Kusymre med gule blomster vokser vill på Vestlandet, og de med andre farger er egentlig hageplanter, som også selges som stueplanter. Dette egner de seg bare til for en kortere tid, og igjen er det slik at jo kaldere, jo bedre. Noen få dager i solen i et oppvarmet rom, og enden er nær. De trives best med masse lys, men aldri full sol.

Når plantene dyrkes i kjølige omgivelser, vil de gi deg glede ganske lenge. Gi mye vann og la det også bli stående litt på skålen. Bør holdes konstant fuktig, og gjødsles hver annen uke. Kast dem eller plant dem i hagen når blomstringen er over, disse plantene egner seg ikke til overvintring. Kusymre kan sås om våren mellom mars og juni. Prikle plantene og dyrk dem alltid ganske kjølig, helst utendørs (ca 10 grader). Vinterhvile på et kjølig sted, helst i en stiklingskasse, da blomstrer de om våren.

Månevise
Det var en gong en måne
som var så god å ha,
hæin lo med tjukke kjækar
og var så blid og gla.
Hæin kom fra Varingskollen
og lyste så det skein,
for Kjærringa med staven
hadde pusse`n blank og rein.
Og hæin bestemte ebbe
og hæin bestemte flo.
Hæin trekte ått seg vatnet,
sa de vaksne som forsto,
og sku vi slakte grisen
måtte`n itte stå i nè.
for da vart flæsket udrugt
og gikk for hastig med.
Og sku vi hente mjølka
og flaug på redde bein,
var månen med og føljde
hvis kvelden vart for sein,
og vente vi på snøvær
så greide månen det.
Hæin bare tegne ring rundt seg
så snøen dalte ned.
Og hæin bestemte påske
med dato hår en vår,
og det ska`n fortsatt gjøra
så lengi jorda står.
Nå skyt vi opp raketter
som måneskiva når,
som takk for trufast tenest
i mange tusen år.
Alf Prøysen
… og her er jeg J
Men det har vært deilig med en pause fra vgb, og jeg er sikker på at jeg ikke kommer til å være her like mye som før.
Vgb har vært et flott tidsfordriv for meg. Ikke missforstå, jeg har virkelig kost meg og møtt mange flotte mennesker her inne, men man blir altfor hektet og bruker mye mer tid enn man burde her inne. Utrolig nok merket jeg at det finnes et liv utenfor også. Jeg skylder kranglefantene her inne en stor takk, for det var de som fikk meg til å ta en laaaaaaaaaaang ferie.
Selv om jeg er nødt til å befinne meg innenfor husets fire vegger siden jeg har barn, er det mye annet jeg kan gjøre enn å sitte i timesvis på vgb hver kveld. Jeg har blant annet lest en del og hørt på noen lydbøker siden sist. I tillegg til ca 50 pocketbøker av den romantiske sorten, har jeg vært igjennom
- Hobbitten, av J.R.R. Tolkien
- Harry Potter og dødstalismanene, av J.K. Rowling
- Drageløperen, av Khaled Hosseini
- Tusen strålende soler, av Khaled Hosseini
- Prikkedøden, av Jan-Sverre Syvertsen
- Silkeridderen, av Henning Mankell
- Svalen, katten, rosen, døden, av Håkan Nesser
- Tilbakekomsten, av Håkan Nesser
- Tilfellet G, av Håkan Nesser (holder jeg for tiden på med)
- Alanya, veien følger hjertet, av Iselin B. Alvestad (en ungdomsbok)
Jeg har ikke bare lest, selv om det kanskje kan høres slik ut, jeg har også spilt poker, løst kryssord og brodert litt.
Julebroderiene har jeg vært ute med i god tid nå, for som alle vet kommer julekvelden alltid som kastet på. Jeg har laget et knyttet snømannteppe, et bilde av to gode venner (som å se mine egne) og en duftpose til Snuppa. For tiden holder jeg på med et bokmerke til Bror (oppdatering: ferdig), og jeg har enda flere broderier som ligger og venter. Bilder følger.





Jeg har også tatt noen bilder siden sist, selv om jeg ikke har vært kjempeivrig med kameraet. Mistet litt lysten med fotograferingen da jeg klarte å miste alle bildene mine da den forrige pc`n min kræsjet. Jeg forsøker fortsatt å redde de, selv om jeg har tatt meg en ferie på den kanten også. Nedenfor følger et utvalg av bilder jeg har tatt i løpet av sommeren i en salig blanding.
































Til slutt vil jeg bare si at jeg skal svare på alle kommentarene som ligger ubesvart på bloggen min, men det får vente enda noen dager til – for nå starter jakta.

Nå har jeg over flere uker hatt problemer med nettverket, men regnet med å få ordnet det ganske snart.
Vel, nå kan det egentlig være det samme, for i går gikk den bærbare pc`n min til helvete…
Ikke nok med at jeg føler meg totalt avhengig av å sitte og glo på skjermen med jevne mellomrom (noe som resulterte i at jeg nå er på jobb, selv om jeg ikke skulle jobbe idag), men jeg har i tillegg mistet alt. Flere tusen bilder og dokumenter.
Ja, jeg vet det er min egen feil når jeg har vært så dum å sikkerhetskopiere alt over på D-disk, det hjelper jo jævlig lite når jeg ikke får startet opp maskinen engang. Jeg skylder på Norton 360, for det var det dusteprogrammet som ville sikkerhetskopiere alt over dit i utgangspunktet.
Det verste er faktisk at jeg hadde kjøpt meg en ekstern hardisk og skulle kopiere over alt viktig i går, jeg skulle bare lese ferdig vg først. Vel så langt kom jeg dessverre ikke..
Jeg lever fortsatt i håpet om at noe kan reddes. Jeg har levert pc`n til min datakyndige svoger, og sitter nå å biter negler i uvisshet over bildenes sjebne. Hva som skjer med pc`n gir jeg totalt faen i, den har ikke gitt meg noe annet enn problemer uansett. Batteriet holder ikke i fem minutter engang, så jeg må alltid holde meg i nærheten av en kontakt. Vifta bråker så mye at det høres ut som jeg sitter i et fly, klar til å ta av. Jeg vurderer faktisk å ta med meg pc`n, og stappe den ned i halsen på han som solgte meg den.
Aldri mer ASUS…….
Vel, jeg er i grunnen bare innom for å fortelle at jeg ikke vet når jeg kommer tilbake. Nå må jeg jo få kjøpt meg ny pc også…
Jeg titter nok innom de dagene jeg er på jobb. Så ha det så lenge, vi blogges…
Beklager til dere som er lei av tagging og andre former for kjedebrev, men her kommer enda ett. Dere kan i det minste trøste dere med at jeg slo to fluer i en smekk her

Hera har blitt tagget av Vidunderet, og skal her fortelle seks sannheter om seg selv.

Jeg elsker å plage mor, og hvis hun ikke gidder å leke så ruller jeg meg over henne, gjerne med rompa først.

Når jeg ikke plager mor, liker jeg å kose meg på sofaen, helst på et fang.

En av mine beste lekekamerater er Kitty. Om jeg vil krangle eller kose så gjør vi det, hun har rett og slett ikke noe valg.

Pakker er kjempekult, og selvfølgelig vil jeg åpne pakkene mine selv. Men mor må tro at jeg er verdens mest tålmodige sjel, siden jeg ikke får åpne de før hun har tatt bildene sine. Stort sett er jeg samarbeidsvillig, men det finnes da grenser.

Jeg synes det er kjempeartig med jul, selv om jeg får mye kjeft for å stikke av med juletrepynten. Men det er deilig når juletreet blir kastet ut igjen også, for da får jeg masse plass å løpe på. Dessuten er det morsomt å erte mor med å legge meg på juletrematta og nekte å flytte meg, så mor ikke får pakket det vekk.

Favorittleken min er Padda. Det er skillpaddekosedyret mitt som jeg liker å slenge veggimellom. Gidder jeg ikke å leke alene, så bare legger jeg den fra meg i fanget på en i familien så kaster de den for meg.

For en stund siden fikk jeg en invitasjon fra Krokoline om å delta i nissestafetten, dessverre oppdaget jeg dette først nå nylig. Etter det jeg forstår skal jeg vise frem en av nissene mine.
Jeg har mange nisser i alle slags former og størrelser, men en av favorittene mine er nisseparet på bildet over og under her. De er så koselige, og får alltid en sentral plass i stua.

En annen nisse jeg har lyst til å vise dere, er en liten, søt og blå kar. Denne tovet sønnen min til meg i julegave for et par år siden. Er den ikke flott?

Da gjenstår det kun å sende utfordringen videre… Og den heldige er hipors..


Først vil jeg takke MadamMix for et kjempeflott initiativ med vgb`s egen juleblogg, og si tusen takk for at jeg fikk være med. Gleder meg til å lese de forskjellige lukene i ukene opp mot jul.
Jeg aner ikke hva slags forventninger dere har til julekalenderen. Og når jeg i tillegg er så (u)heldig å få første luke, så får jeg heller ikke sett hva andre lager…
Men i stedet for å gjøre noe jeg ikke har peiling på, så holder jeg meg til det kjente, bortsett fra at det i dag blir en salig blanding. Så her kommer ordtak, litt julemoro, bilder av hagens fugler, en av julens blomster og selvfølgelig litt fra barnemunn. Det bør absolutt være noe for enhver smak her i det minste.
Siden det er helg, blir det laget to innlegg til julekalenderen i dag.
Og den jeg er så heldig å dele luke nr. 1 med, er vår alles kjære phenixmum.


Først vil jeg snakke litt om juletrebelysning…
Visste du at å montere opp juletrebelysningen er den tredje mest stressende situasjonen i et parforhold?
Seks framstående psykologer hevder at de to andre stressfremkallende situasjonene er å lære sin partner å kjøre bil og å tapetsere om hjemme. Her kommer derfor en liste med ord og uttrykk man bør unngå å bruke når man henger opp juletrebelysningen. (kilde: humor & kanari)
![]()

Jeg må nok innrømme at at jeg årlig benytter meg av punkt nr. 3, men jeg lover at jeg skal være snillere mot mannen min i år. Det har også en sjelden gang forekommet at det siste spørsmålet har dukket opp, men da med god grunn.

Julen nærmer seg med stormskritt og hverdagen er travel, men ikke glem viktigheten av å gi småfuglene våre mat.

De største opplevelsene med fuglene i hagen får vi ved foringsplassen. Der kan vi nyte de på nært hold, og lære de forskjellige fuglene å kjenne. Men husk, har du først begynt å fôre fuglene, får fuglene det som en daglig rutine å besøke fôringsplassen din. Hvis du plutselig slutter med å legge ut mat, risikerer fuglene å dø om de ikke finner annen mat i nærheten.

På en ideell fôringsplass kan man i vinterperioden ha 50-100 fugler av 15-20 arter i hel- eller halvpensjon. En ideell fôringsplass skal ha et variert utvalg av av forskjellige frøsorter, nøtter og fettprodukter i tillegg til frukt og brød.
Men for all del, alt er bedre enn ingenting, fuglene kan ha stor glede av en enkel meisebolle også.

Jeg fôrer med frøblanding, solsikker, nøtter, meiseboller, frukt og brød. I tillegg lager jeg min egen blanding, som jeg fant oppskriften på i Fugler i hagen-boken min. Skriver den ned her i tillfellet noen ønsker å prøve den. Den er kjempepopulær blandt fuglene.

1/2 kilo margarin og 1 kilo havregryn er alt du trenger.
Margarinen smeltes – havregrynene helles i og røres rundt til alle har vært i kontakt med fettstoffet. Deretter blir blandingen helt opp til avkjøling.
Jeg bruker amerikanske muffinsformer av papir, kjempefin størrelse, og gir de en rasjon om dagen. Blandingen er nok til 15 former.

Jeg har lagt ved bilder av alle fuglene jeg har hatt besøk av i hagen til nå. Alle har ikke vært på besøk like ofte, men jeg har da klart å ta noen bilder. Håper at jeg vil få besøk av mange flere utover vinteren.

Det er så koselig å sitte ved vinduet og se på de søte hagefuglene våre på fôringsplassen. Hvis jeg i tillegg oppdager en ny fugleart på besøk, kjenner jeg spenningen i kroppen når jeg strekker meg etter kameraet, mens jeg lurer på om jeg vil få tatt et bilde av den før den forsvinner igjen.

Nøtteskrika kommer oftere og oftere på besøk nå. Spesielt etter at jeg begynte å lage blandingen jeg har gitt dere oppskrift på.

Som mange her sikkert har fått med seg, har jeg startet på en serie innlegg om fugler i hagen. Jeg har så stor glede av fuglene mine at jeg ønsker å dele de med dere. Jeg kommer til å skrive om alle fuglene jeg har bilder av i innlegget her, i tillegg til å legge ut flere bilder. Hvilke fugler jeg foreløpig har skrevet om kan dere se her.


Julen kan bety så mangt for oss. Her kommer et utdrag av en liste jeg fant på humor & kanari.

Jul er:


På vinterstid fyrer jeg mye i ovnen. De fleste har nok fått med seg at jeg bestandig fryser. Og siden det er så kaldt ute nå, så tenkte jeg å dele litt varme med dere. Hva er vel så koselig som litt peisild




Det er riktignok ikke mandag i dag, men jeg tror at noen Fra barnemunn-sitater vil bli godt mottatt uansett
Jeg forsøkte å finne noen som passet sammen med årstiden, men det var dessverre ikke så lett…

- Det hender at julenissen er så stressa at han henger fast skjegget sitt i lokket. Da blir det skjegg i postkassa.
Sander, 8 år
- Jeg prøvde å sende et brev til julenissen en gang. Jeg ønsket meg et Barbiehus. Men moren min sa at jeg ikke fikk det, fordi jeg ikke hadde satt på frimerke.
Eline, 7 år
- Gud er sjefen over alt i himmelen. Han bestemmer over englene og over de som er døde og over rakettene og alle flyene som flyr tvers gjennom stua hans.
Fredrik, 6 år
- En hyrde er en som fotfølger Jesus i sandaler.
Marie, 6 år
- Vi har de ti bud. De sier at vi skal gjøre mot alle andre det som de ikke gjør mot oss. Så er det et annet bud: Den som ler sist ler best.
Magnus, 9 år


En annen serie innlegg jeg holder på med, men som jeg dessverre har sviktet en stund nå er Blomstenes språk. Fant ut at det var en fin mulighet til å skrive om en av blomstene igjen her, nemlig en av våre juleblomster – Svibelen.
Svibelen er forresten stjernetegnet Skyttens magiske blomst.
23/11 – 21/12


Hva kan du ikke si med denne blomsten, som på latin (hyasint) har fått navn etter bloddråpene til en elskende gresk yngling. Så står svibelen da også for: farlige leker med sympati. Fordi den er et kjærlighetens symbol, står den dessuten for: min kjærlighet spirer, den har våknet, og den er i ferd med å utvikle seg til noe dypt.
Derfor kan du kanskje bli misforstått med en hvit svibel, da den litt mer tilbakeholden står for: jeg vil ikke ha mer enn ditt vennskap. Vår kjærlighet er død, men la oss være venner, eller jeg ønsker deg lykke til.




Julenissen til lille Per på storsenteret_
- Hva ønsker så du deg til jul, min lille venn?
- Si meg, sjekker du aldri e-mail eller hva?
Mannen kommer hjem sent julaften
og er sjokkert over å finne Julenissen i gang med hans kone på soverommet.
Mannen: – Hva foregår her?
Julenissen: – Ja…. øh…. Jeg gikk tom for gaver… Og noe skulle hun jo få…
Hørt julaften:
- Jeg gir totalt blaffen i hvem
faen du er, din feite narr!
Se å få det reinsdyret ned fra taket mitt!


Julehandelen blir travel for mange de neste ukene, men jeg er utrolig nok snart ferdig. Og de jeg ikke har handlet til enda, har jeg allerede planlagt.
Hvis dere skal gi bort gave til noen som allerede har alt, anbefaler jeg dere å titte på denne siden her. Jeg kjøpte faktisk fire smågriser selv for et par uker siden
![]()
Til slutt vil jeg ønske dere alle en koselig adventstid og en riktig god jul.
Avslutter her med et ordtak jeg synes er flott.



Hurra for meg som fyller mitt år…. Eller er det egentlig noe å rope hurra for??? Nope… ikke i min alder, jeg er bare enda et skritt nærmere graven (35 år, hysj…)

Helt ærlig så gjør det meg ingenting å bli 35 år, jeg føler at jeg er nøyaktig der jeg vil være i livet. Og ikke glem hva jeg sa i fjor… Man er ikke eldre enn man føler seg.
På tirsdag klarte jeg endelig å bruke gavekortet jeg fikk av mann og barn til bursdagen min i fjor.. Resultatet ser dere på bildet under.
Ikke helt hva jeg i utgangspunktet hadde tenkt meg, men jeg ble kjempefornøyd med resultatet og det er det viktigste.

Den ser litt rød ut, men det er bare fordi den er helt fersk. Egentlig er den kun sort, grå, brun og hvit.
Jeg gruet meg ikke noe særlig denne gangen, for jeg visste hva jeg gikk til, jeg har jo en bak på skulderen fra før. Men fy f….. Det var mye, mye vondere denne gangen synes jeg.
Til bursdagen min i år fikk jeg playstation3. Det vil si at det er bursdagsgave til både meg og mannen min som har bursdag i februar, den koster tross alt en del. Jeg var riktignok å kjøpte den for et par uker siden, fordi jeg var redd den skulle bli utsolgt. Nå har de jo laget en ny og dårligere utgave, og skal bare tømme lagrene for orginalen.
Vi har allerede rundet det ene spillet som fulgte med – Resistance, for øvrig et møkkaspill. Nå har jeg også det nyeste rallyspillet – Dirt, som jeg gleder meg til å prøve.
Som vanlig kommer familien på besøk på kaffe og kaker, og det blir helt sikkert hyggelig som alltid.
Ha en flott dag alle sammen, det skal jeg ha

Bare på SiV (Sentralsykehuset i Vestfold) kommer det inn
gjennomsnittlig 5 personer i døgnet som resultat av hjerneslag…!
eldre er overrepresentert.
Ta ett minutt!
Under en fest snublet en jente, Ingrid – og falt. Hun forsikret alle at hun hadde det bra (de tilbød seg å
ringe lege) og bare hadde snublet i en stein for hun hadde nye sko. De hjalp
henne å ordne seg og ga henne en ny tallerken mat – og selv om hun virket
litt rystet, så fortsatte Ingrid å more seg resten av kvelden. Ingrids mann
ringte senere og fortalte at hans kone hadde blitt kjørt tilsykehuset. Kl
6:00 var hun død. Hun hadde fått et slag på festen; -Dersom man hadde visst
hvordan man kjenner igjen tegnene på slag, hadde kanskje Ingrid fortsatt
vært i live idag…
DET TAR BARE NOEN MINUTTER Å LESE DETTE:
En nevrolog sier at:
-Hvis han får i hendene en slagpasient innen 3 timer kan han totalt heve
effekten av slaget… Totalt!
-Han sier at det vriene og vanskelige er å kjenne igjen et slag, få det diagnostiserert og få pasienten til lege innen
3 timer.
-Å KJENNE IGJEN ET SLAG:
-Nå sier legene at alle kan lære seg å kjenne
igjen et slag gjennom å stille tre enkle spørsmål:
1. * Be personen om å LE.
2. * Be personen om å LØFTE BEGGE ARMENE.
3. * Be personen om å SI EN ENKEL SETNINGsammenhengende (f.eks …Solen skinner idag).
OM personen har problemer med NOEN av disse oppgavene, ring snarest 113 og beskriv symptomene!
En hjertespesialist sier at hvis alle som får denne e-mailen
sender den til 10 personer, kan du regne med at minst ett liv kommer til å
kunne reddes!!
VÆR EN VENN OG DEL DETTE MED SÅ MANGE VENNER SOM MULIG, DU kan
redde liv!!
*
Fikk denne på mail i dag… Send den videre du også…
*
OPPDATERT:
I dag står det også skrevet om slag i VG…
Jeg husker at jeg som liten jente kastet en flaskepost på sjøen, i håp om en dag å få svar fra Amerika
Hvorfor akkurat Amerika aner jeg ikke, men i dag synes jeg tanken er søt. Jeg fikk aldri svar fra Amerika, uansett hvor mange flaskeposter jeg sendte, og det var mange. Men det er vel som regel sånn det er.
Men èn gang fikk jeg faktisk svar… Jeg husker ikke fra hvor, eller hvem det var, men jeg husker at mannen ikke bodde mer enn en times tid eller to fra meg.
Også jeg, fant en flaskepost for mange år siden, fra en jente fra Sverige som var litt eldre enn meg. Det ble noen brev frem og tilbake, men vi mistet tilslutt kontakten.
Jeg har forøkt å finne ut litt om flaskepostens opprinnelse, men har dessverre ikke klart å finne noen informasjon. Hvis noen av dere vet noe, hadde jeg satt veldig stor pris på svar.
Jeg leste en bok for noen år siden. Flaskeposten av Nicholas Sparks. Jeg legger ved et utdrag fra den her…
Theresa Osborne går morgentur på feriestedet Cape Cod. Der hun går nær vannkanten får hun øye på en flaske. Inni flasken ligger et brev, rullet sammen og ombundet med en tråd. Hun tar brevet ut og oppdager at det er datert bare tre uker tidligere:
22. juli 1997
Min elskede Cathrine!
Jeg savner deg, elskede, som jeg alltid gjør. Men i dag er det spesielt vanskelig fordi havet har sunget for meg, og sangen handler om livet vi har hatt sammen…
For Garrett, som har skrevet brevet, er dette den eneste måten han kan finne for å uttrykke sin endeløse kjærlighet til kvinnen han har mistet. For Theresa, som fremdeles har ømme sår etter skilsmissen tre år tidligere, er brevet en påminnelse om at kjærlighet og hengivelse finnes. Hun blir etterhvert helt besatt av tanken på å finne ut hvem Garrett og Cathrine er. Hun vil vite hele historien deres.
Møtet mellom Theresa og Garrett blir skjebnefylt, og bringer opp i dem følelser de ikke vet hvordan de skal besvare. Kan de legge smerten fra fortiden bak seg? Er det riktig å binde seg til et annet menneske når minnene om den de en gang elsket fortsatt hjemsøker dem? Når går hengivenhet og varme følelser over til å bli kjærlighet? Når har kjærligheten livets rett?
Boken satte absolutt igang følelsene hos meg, her var det mye snørr og tårer. Det er en vakker historie knyttet til flaskeposten. Og som den romantikeren jeg kan være, smeltet jeg helt. Den ble umiddelbart min favoritt. Tenkte å sette meg ned og lese den igjen, når høstmørket senker seg over meg.
Det som jeg syntes var litt rart, var at filmen som ble laget av boken, kom på tv bare en uke senere. Filmen var dessverre en stor skuffelse for meg, og det til tross for at det var Kevin Costner som spilte den mannlige hovedrollen. Men det er dessverre ofte sånn det er, at filmen ikke kommer opp imot boken.
Filmen var på tv igjen forrige uke, men jeg fikk ikke sett den. Det var det som fikk meg til å skrive dette innlegget.
Jeg har søkt litt etter flaskepost på nett, men jeg kom ikke over noen nye kjærlighetshistorier. Egentlig er det litt synd synes jeg.. eventyreren i meg…
Men jeg fant mye annet. Legger ved fire linker for de som har lyst til å lese noen historier.
Jeg tenker tilbake på meg selv som liten jente, spenningen i kroppen da jeg kastet flasken i sjøen, og smiler..
En dag ganske snart, skal jeg sette meg ned med mine egne barn for å skrive brev. Deretter skal vi reise til sjøen, og kaste ut en flaske…
Kanskje får vi svar fra Amerika

Har du noen gang hørt om pc-lår? Ikke det? For å være helt ærlig, så har ikke jeg heller det. Men det er det jeg kaller det, det jeg nå har fått…
På 17. mai feiret vi ut i de små nattetimer, og jeg ble ganske så kald. Som mange av dere vet, så er jeg ikke noe spesielt glad i å være kald, derfor ble jeg også stående ganske lenge i en glovarm dusj da jeg kom hjem.
Da jeg kom ut av dusjen, oppdaget jeg et merkelig mønster på det venstre låret. Jeg lurte på om det kunne komme av kombinasjonen veldig kald til veldig varm, men det var da ikke så kaldt på 17. mai. Jeg gikk og la meg uten å tenke noe mer over det.
Dagen etter var fortsatt dette merkelige mønsteret der, og dagen etter det, og dagen etter det. Og det er der fortsatt, nå over fem måneder senere.
I sommer, da jeg var i syden, lå min bestevenninne og jeg på hver vår solseng. I alle dager, har du også sånt mønster på låret utbrøt hun. Vi ble sittende og studere lårene til hverandre. Hennes høyre, og mitt venstre.
Du, sa hun i en spørrende tone. Ja, svarte jeg. Pleier du å sitte med pc`n i fanget? fortsatte hun. Siden jeg som regel fryser, sitter jeg ofte på sofaen med pledd over meg og pc`n varmende i fanget, så jeg kunne jo ikke noe annet enn å svare ja til det. Og siden jeg er så glad i varmen, bryr jeg meg ikke noe om at pc`n blir "litt" varm under.
Det viste seg at hennes maskin blir varmest på høyre side, mens min blir varmest på venstre side. Så nå sitter vi her med hvert vårt pc-lår…
Er det noen flere her som har fått pc-lår?
Hvis du har sluppet unna hittil, så se på dette som en advarsel…

La ved en sort/hvit versjon også, for jeg synes det kom bedre frem der.
Neida, for hun ble tagget av Katten
Jeg synes det er vanskelig å finne på syv ting, for jeg er såpass åpen på bloggen at jeg ikke har noen hemmeligheter uansett. Det meste har jeg allerede fortalt om., men jeg får da prøve…

Og mine stakkars ofre er: Irsk setter, Chiruru, Vigi, LillePille, Stjernesol, Lavina og Riskymor. Beklager til dere alle sammen…
Reglene er: 1. Link til den som tagget deg. 2.Fortell sju sannheter om deg selv, litt forskjellig og litt rart. 3.Tag sju folk i slutten av blogginnlegget. 4.Legg en melding med bloggen deres for å si at de har blitt tagget.

I går måtte jeg vertifisere mobilnummeret mitt igjen, noe som betyr at jeg har vært 1 år på bloggen nå. Dette året har gått utrolig fort.
Min grunn til å blogge, startet mest pga behovet for menneskelig kontakt tror jeg. Jeg hadde vært hjemmeværende i mange år, derfor hadde jeg ikke daglig kontakt med andre enn familien min. Nå blogger jeg kun fordi jeg koser meg, og fordi jeg setter stor pris på mange av menneskene her inne. Dette er en helt egen verden.
I mitt jubileumsinnlegg tenkte jeg å dra frem noen av de 135 innleggene jeg har skrevet dette året. Blant annet om de største forandringene og de største opplevelsene jeg har hatt dette året. Om noen av mine seriøse og mindre seriøse innlegg, og de fotoinnleggene jeg er mest fornøyd med…..se
Mine største opplevelser må være:
WOW for en opplevelse som er om min 10 års bryllupsreise til Cuba. På denne tiden var jeg fortsatt anonym, så her er det lite personlige bilder (bare et par jeg har satt inn i ettertid), det er mer som en reisebeskrivelse i bilder.
Å svømme med delfiner er et innlegg fra den samme turen, bare med flere delfinbilder.
Mine største forandringer i livet dette året:
Hjelp jeg skal jobbe for første gang på 11 år, Denne tittelen sier i grunnen alt, men her forklarer jeg hvorfor.
Min grusomme fredag/helg handler om da hunden min Zippi døde brått i februar, nesten 14 år gammel.
Mine mest seriøse innlegg:
Jeg ønsker henne død er et innlegg som handler om min syke mormor, og om hvordan jeg skulle ønske at hun kunne slippe snart.
Hvordan skal man reagere ved en spontanabort? har jeg skrevet i håp om å hjelpe noen som står midt oppi det. Her forteller jeg om mine fem egne spontanaborter, og om mye som skjedde i denne perioden.
En hyggelig og en mindre hyggelig opplevelse:
Jentekosedag = hyggelig.
Å vaske en katt = veldig lite hyggelig.
Mine beste tegninger:
Mine serie-innlegg:
Fra barnemunnn, sitater som jeg legger ut nye av hver mandag.
Blomstenes språk, hvor jeg forteller hvilken blomst som hører til hvilket stjernetegn. Antall blomster og farger du skal gi bort, og hva slags betydning de forskjellige blomstene har.
Mitt eneste kakeinnlegg:
Kaker, flere kaker, og enda flere kaker… (Bare spør hvis dere ønsker oppskrift)
Mine to utblåsninger:
Foreldre som aldri stiller opp. Skrevet i frustrasjon etter en håndballhelg.
8-åring får sexmeldinger. Da min datter fikk kontantkort da jeg gikk ut i jobb.
Mine beste fotoinnlegg i tilfeldig rekkefølge:
Hårete kryp (kanskje mitt beste)
Bzzzzzz….. Det summer i hagen.
Den mest fantastiske soloppgang.
En fargerik himmel (fyrverkeri).
Innlegg jeg har hatt i lesernes vg og på forsiden i tilfeldig rekkefølge:
Fra barnemunn (ett av de)
Og et humoristisk innlegg om mannfolk og pupper som jeg har klart å slette.
Dette er da en rask oversikt over mitt år på vgb. Og jeg kan trygt si at jeg ikke kommer til å forsvinne med det første heller, selv om det sikkert blir litt mindre tid her inne nå som det er sol og sommer.
Det gjør vondt å tenke det, og i hvertfall å si det. Men jeg ønsker henne død. Jeg ønsker at min egen mormor skal dø.
Mormor har alltid vært min favoritt, og er den siste gjennlevende av besteforeldrene mine. Jeg har laget masse flotte minner opp igjennom årene med henne. Hun hadde bestandig et vennskaplig forhold til barn og ungdom. Alle kunne snakke med henne om det de ville. Hun var ung til sinns, alltid like hjelpsom og blid. Jeg har aldri hørt noe negativt om mormor i det hele tatt. Jeg har ikke hatt noe negativt å si selv heller.
Som dere kanskje har fått med dere, så snakker jeg om mormor i fortid, og ikke i nåtid. Grunnen til dette, er at hun ikke er mormor lenger.
Mormor blir 99 år i februar. For litt over to år siden, løp hun opp og ned trapper. Hun var kjempesprek, og hadde bedre hukommelse enn meg. En fin sommerdag satt hun ute med søsteren sin. Det var da uhellet skjedde. Stolen hun satt i tippet, og mormor ramlet baklengs ned en åpen kjellerlem.
Det endte selvfølgelig med et besøk på sykehuset. Der fant de flere brist i ribbena og hull i hodet. Siden hun var på ferie da dette skjedde, ble hun overflyttet til sykehuset hjemme etter noen dager, da hun var frisk nok til turen. Etter overflyttingen fant de flere skader, blandt annet på hodeskallen.
Etter dette gikk alt nedover. Hun ble utskrevet fra sykehuset, og dro hjem til sin egen leilighet. De ytre skadene var leget, men hodet fulgte absolutt ikke med lenger. Det tok ikke lange tiden, før vi alle ble bekymret. Hun begynte å fantasere, bli tverr og krangle med alle. En hjemmehjelp kom og ga henne medisiner, ellers måtte hun klare seg selv (med hjelp fra familien). Det ble etterhvert for mye for familien, for ikke å snakke om for naboene. Hun gikk rundt i gangen om natta, og banket på dører. Hun visste ikke hvor hun var, og ikke hvor hun bodde.
I lang tid forsøkte vi å få henne inn på et hjem. Problemet var at hun hadde klare øyeblikk, og ikke ville flytte fra leiligheten sin. Etter at naboer ringte lege flere ganger, fikk vi beskjed fra legen at hun burde umyndigjøres. Dette var også et vanskelig valg å ta, men det måtte tilslutt gjøres.
Hun fikk plass på et hjem. Et koselig hjem, med hyggelige pleiere. Det eneste problemet var at mormor var en veldig sosial og skravlete person, det var ikke de andre som bodde der. En gikk bare rundt å skrek, som om hun ble torturert. De andre levde i sin egen verden.
Nå, to år senere, har hun fortsatt rom på dette hjemmet. Hun kjenner seg fortsatt ikke igjen der, ikke sitt eget rom engang. Hun kjenner ikke igjen meg og familien min,. Hun kjenner ikke engang igjen sine egne barn. Hun krangler og er agressiv. Beskylder folk for å stjele. Slår folk med stokken sin. Blir hysterisk og gråter, når mamma drar derfra, for hun vil ikke være igjen der alene.
Jeg har ikke besøkt henne det siste halvåret. Hvorfor? Jeg kjenner henne ikke, hun er ikke mormor. Jeg gråt sist jeg hadde vært der. Selv om jeg har fryktelig dårlig samvittighet, orker jeg ikke å se henne sånn. Jeg husker hvordan hun var. Jeg vil huske mormor som hun var.
Jeg ser også hvordan dette sliter på mamma, hun har det vondt. Mormor har bestandig ønsket at hun skulle bli 100 år. Men hun har også sagt at hvis hun dør imorgen gjør det ingenting, for hun har levd et langt liv. Jeg tviler egentlig ikke på at hun blir 100 år, men hun har mye vondt nå, kroppen er sliten. Jeg vil at hun skal slippe nå. Hva slags liv er det hun lever? Det er ikke noe liv..
Jeg ønsker henne død…

