Som jeg har sagt tidligere, så sliter jeg med å begrense meg
Jeg synes det er så fantastisk flott på høstfjellet, at det er så mange inntrykk jeg vil dele. Så dere får bare holde ut med meg…
Dette innlegget blir litt lengre enn det forrige, men det er for å slippe å lage det i tre deler.

Del 1 finner dere her.

Alle bildene i dette innlegget er tatt på svenskegrensa.
De kommer litt hulter til bulter ser det ut for, men de er tatt på tre forskjellige dager.
Jeg kommenterer ikke så mye (da kan det bli eviglangt), men lar de fleste bildene tale for seg selv..
Se og nyt….

Ingen dårlig start på dagen dette heller.

Hele familien Snoopy trasker innover på de solfylte viddene. Dette var noe annet enn dag èn. (del1)

Rypa midt i bildet…

Langt ifra mitt beste bilde, så ufokusert som det er. Hadde jeg skutt med hagla, så hadde det garantert vært en bom. Men jeg synes det var artig å få både mannen min og rypa (hvit m) på samme bilde.

Vakker utsikt og vakre farger…

Det kan se ut som et steinlandskap, men det er faktisk kvitmose og lyng.

Min bror`s hund.

Også denne jakta fikk jeg "skutt" reinsdyret.

Her er beviset på at jeg var med på tur

Mannen min og Hera.

Hera… Både over og under.

Hera i søk i steinura.

Også på fjellet fant Snoopy blomster.

Og en fjær her og der…

Bror koser seg i mosen. Det er deilig med en liten pause med jevne mellomrom.

Det er godt å kunne sitte litt for seg selv når man har kranglet med storebror.

Bålkos med tilhørende niste, kvikklunsj og kaffe.

Utrolige farger… Her følger litt diverse….

Dette er min bror med sin første tiur… Måtte selvfølgelig få med meg et bilde av det også. Siden jeg ikke har spurt om å få legge ut bilde av han, så er det blitt lettere redigert…

Hera viser stolt frem byttet sitt for siste gang..
og hun har kommet med en rettelse… Det var NI ryper, en orrhane og ei hare som var hennes

Som mange av dere vet, så døde min kjære Zippi i februar.. Det var en merkelig opplevelse å dra på jakt uten henne. Hun var/er dypt savnet. Også mine foreldres hund (Zippi`s søster) gikk bort for noen få uker siden, og vi merket godt at det var to som manglet.

Legger ved to bilder av Zippi og meg som er en god del år gamle. Etter at hun døde, bladde jeg gjennom noen gamle bilder, og jeg synes disse var så koselige..

Med dette avslutter jeg årets jakt også i bloggen..
Takk for at dere ville være med meg på tur i høstfjellet

Snoopy

(Jeg skulle ønske at jeg lærte meg hvordan jeg fjerner ting fra bilder. Jeg klarte å fjerne ansiktet til moren min, men det så ikke ut da jeg forsøkte å fjerne hånden og armen hennes..)

© foto: Private

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Siden mor trenger noen dager til på å bli ferdig med innlegget fra rypejakta, (snakk om mange bilder`a) kommer et venteinnlegg med meg i stedet.
Det sier seg selv at hun måtte ta bilder av selveste rypejegeren også, men måtte hun gjøre det i et så lite flatterende øyeblikk…

Jeg klødde så fælt på ryggen, at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Og i stedet for å hjelpe meg, så sto hu sannelig å tok bilder av meg i stedet, mens hun skravla om at jeg ikke var sliten, men bare har lopper i blodet.
HALLOOOOO!!! JEG KLØDDE….

Hva er det som stikker sånn på ryggen? Ååååå… det klør så fælt.

"Mor, kan du hjelpe meg litt? Jeg klør sånn på ryggen".

"Mooooor, hjelp meg da". Fanken som det klør..

Å ja, å ja, der traff jeg…

Åååååååå…. så deilig…

Driver`a fortsatt å tar bilder av meg?

Klør litt på andre siden også… Mmmmm..

Ååå det var godt… Endelig sluttet det å klø…

"Sukk"… Her var det utrolig deilig å ligge.. Jeg er så sliten nå…

Hei… vent litt….. "Sniff, sniff"… Hva er det jeg lukter… Ryyyyper…
"Hei folkens, pausen er over"…

Jakta var flott, selv om jeg synes det var litt lite fugl der. Det var ikke spesiellt artig når det ikke var en eneste fjær å se. Men når jeg endelig fant de… Tror du ikke far klarte å bomme… Og når jeg prøvde å løpe etter for å ta de, så fikk jeg kjeft attpåtil..
Heldigvis traff han som regel, og det var artig å få skryt når jeg hentet den til han, selv om jeg fikk masse fjær mellom tennene…

Her sitter jeg med byttet mitt (og far sitt) etter jakta. Mener det var åtte ryper, en orrhane og ei hare som ble sluttresultatet…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tradisjonen tro reiste vi oppover til Femunden 9 september, årets rypejakt skulle starte grytidlig neste morgen.
Som alle andre år reiste vi med mine foreldre og min bror. Mine to fettere, svigerinne og niese var ikke med i år.
Også dette året dro jeg uten hagle, så da hadde jeg jo god mulighet til å ta bilder i stedet. Jeg skal sende søknad til fjellstyret om jaktkort for neste år, og håper at dette går i orden.

Som vanlig var jeg ikke så enkel å få opp, jeg er ikke så sprudlende klokka fem om morgenen, men mannen min fikk meg opp til slutt.

For en start vi fikk…
Da vi kjørte opp mot fjellet i grålysningen, møtte vi på syv tiur som satt i veien. Siden dette var i privatterrenget, ble de kun skutt med kameraet, men det var sannelig ikke enkelt. Den ene satte seg i et tre et stykke unna, og dette ble resultatet.

Det var kaldt, vått og grått denne dagen, og det blåste surt. Jeg vet ikke om det er mulig å forfryse knærne sine, men jeg tror ikke at jeg var langt unna..
Etter å ha gått i fem minutter, var fronten på buksa mi gjennomvåt, og det var den fortsatt da vi kom tilbake til hytta seks timer senere.
Her noen bilder fra den første dagen..

Tåkete og vått var det, men ikke verre enn at vi kunne se.

Snuppa er like opptatt av blomster og farger som meg, så det tok ikke lange tiden før hun ba meg komme med kameraet.

Vi vandret rundt i nydelige farger.

Det er mange store og flotte trær her oppe.

Snuppa syntes at skjegget på trærne var artig.

Her er bildet jeg nå har som bakgrunn. Det ser kanskje litt rotete ut, men passer bra nå som det er høst.

Jeg er egentlig ikke noe særlig glad i vann, men når vi møter på disse bekkene er jeg den første til å dra frem koppen. Friskt fjellvann er fantastisk godt.

Maurtuer finner man over alt, også på fjellet.

Dette er et av de flotteste bildene jeg tok under jakta. Dessverre kommer ikke bildene til sin rett når de er så små.

Klare for lunsjpause…

Hunden til min bror.

Og min egen skjønnhet.

Snuppa er bålvakt igjen, akkurat som hun pleier å være.

Jada, rypa var skutt allerede før lunsj.
Skulle ønske at jeg hadde fått tatt et nærbilde av rypa i levende live, men jeg har dessverre ikke fotoutstyr til det.

Ikke sant det er vakkert her?

Barna var kjempeflinke til å gå, og bror passet på å fylle vannflaska ved hver anledning.

Se de fargene…

Hera og mannen min i blåriset, her pleier vi bestandig å finne fugl.

Og sannelig så gjorde vi det denne gangen også.. Dere ser vel de hvite "prikkene"?

De neste dagene var vi heldige med været. Det var kaldt, men vi hadde sol og halvskyet vær. Det var så flott på fjellet, at kameraet gikk varmt. Jeg tok mer enn 300 bilder av fantastiske farger.
Og siden jeg som vanlig ikke greier å begrense meg, og for at innlegget ikke skal bli eviglangt, så er jeg nødt til å lage det i flere deler…

Del 2 finner du her.

© foto: Private

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dere kan tro jeg har det helt fantastisk…

I går startet rypejakta, og jeg storkoser meg på fjellet blandt flotte farger.
Det gjør selvfølgelig reisefølget mitt også, som består av mann og barn, og mine foreldre og bror. Og selvsagt to gira hunder..

Nok en gang har jeg reist for å jakte med kameraet, hagla står fortsatt og støver ned hjemme. Det kommer alltids en tid jeg kan finne den frem igjen.

Bare innom en kjapp tur på lånt nettverk, for å legge ut noen bilder. Mange flere kommer senere, når jeg får kommet meg hjem og lastet ned og sortert noen hundre bilder
Her kommer uansett en forsmak…

Vi har hatt nydelig vær i dag.

Og for noen farger…

Min pappa, mann og snuppa.

Her er Hera, som for øyeblikket ligger rett ut på sofaen.

Det som skulle ha vært et raskt nettverkslån ble utrolig nok tre og en halv time, det var tiden det tok meg å få lastet ned disse bildene til galleriet. Hvis disse problemene vedvarer, kommer det nok til å ta sin tid før det blir lastet inn noe mer hos meg… Men det får jeg ta som det kommer…

Ha en fantastisk flott uke… Det skal jeg ha

Ps: For de som måtte lure, så henger det nå åtte ryper og ei hare på hytteveggen…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er viktig å ha en hobby i tillegg til familie og jobb. Jeg kan vel ikke skryte av at jeg har så veldig aktive hobbyer, de fleste er faktisk stillesittende. Men pytt sann, jeg går da noen turer, og i tillegg har jeg et eget trimrom som står å skriker etter meg.( Det gjenstår bare at jeg skal høre etter J)

Mine hobbyer er:

Blogging selvfølgelig. Dette bruker jeg mye tid på, sikkert langt mer enn jeg burde. Men jeg koser meg, og det er vel det viktigste.

Dette bildet trenger vel ingen nærmere forklaring

Nettpoker bruker jeg også en del tid på. Texas hold`em er tingen, det fant jeg ut for litt over et år siden. Mannen min spiller også, og vi ble enige om å ikke overstige et bestemt beløp i måneden. Jeg vinner litt, og taper litt, men jeg har aldri måtte sette inn mer penger, så det går da ganske bra.

Et bilde av hovedlobbyen på nettpoker-siden min.

Brodering driver jeg også med, selv om det er en stund siden sist. Bloggen har overtatt en god del av broderingstiden. Hmm.. jeg har faktisk et par prosjekter som ligger å venter nå.

En løper som jeg broderte en tid tilbake.

Bøker, jeg elsker bøker. Jeg får 10 pocketbøker i posten hver måned. Disse er av den lettleste, romantiske og klissete typen, som er helt suverene å ta med i badekaret. I tillegg har jeg hylle på hylle med litt tyngre bøker, mange er fra virkelighetens verden. Jeg må stort sett ha god tid når jeg begynner på disse, for jeg har litt problemer med å legge ifra meg en bok når jeg først har begynt på den.

Et lite utdrag av bokhyllen min. Den går fra vegg til vegg, og gulv til tak. Jeg har heldigvis fortsatt litt ledig plass i den.

Blomster. Som tidligere blomsterdekoratør så elsker jeg blomster, jeg har hagen full av de. Men som i de fleste andre yrker, så er man ikke like flink i hjemmet, (som snekkeren som mangler taklister hjemme) derfor har jeg få planter inne. Men ute så trives blomstene mine, jeg får aldri mange nok.

Foreløpig er det dårlig med tulipaner i hagen min, så jeg kjøpte meg litt vår i stua i går.

Jakta er høstens høydepunkt for hele familien. Siden jeg kommer fra en jegerfamilie, tok jeg jegerprøven da jeg var 17 år. Mannen min måtte selvfølgelig ta den han også da vi ble sammen. Så hver høst tar vi med barna og reiser på jakt med foreldrene mine, og med min bror og familien hans. Som regel er også et par av mine fettere med. Alle sammen med irsk settere. Hunden vår Zippi døde nå nylig, nesten 14 år gammel. Men hun var et herlig syn sist jakt, hun jaktet som aldri før. Den andre hunden vår Hera er to år, og ser ut til å bli bra hun også.

Et bilde jeg tok sist jakt.

Fotografering har jeg alltid vært glad i, men jeg har begynt å bruke en god del mer tid på dette også. Jeg meldte meg nylig inn på fotoskolen, og får vel tatt eksamen etter hvert. Jeg må bare få tid til å lese litt mer. Det er ikke så enkelt når jeg har så mange andre hobbyer også. For ikke å snakke om at jeg faktisk skal ha tid til barna jeg har født. De skal jo også kjøres til sine hobbyer, og ha hjelp med lekser. I tillegg skal vi jo også ha tid sammen. Derfor skjer det meste etter barnas leggetid.

Dette er da mine to kameraer, som jeg håper å få brukt mye fremover. Jeg måtte låne min datter`s kamera for anledningen.

Dette var da altså mine hobbyer. Hva slags hobby har dere, og hvor mye tid bruker dere på de?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vennen til mannen min valgte for oss, og vi klager ikke J

Det var en skjelvende liten bylt som kom hjem til oss om natten, 7 uker gammel. Det var litt i tidligste laget, men det gikk greit.

Vi lot henne gå rundt å gjøre seg kjent i stua, men hun bare gjemte seg bak gardinen.

Fordi katten vår Kitty var mest lik i størrelse, lot vi de få hilse på hverandre først. Det gikk helt greit, med egentlig null interesse fra begge sider.

Hera sto fortsatt gjemt bak gardinen da Zippi kom inn.

Da hun fikk se Zippi, løp hun i full fart mot henne, og hvis man kan si det om hunder, så fikk Zippi fullstendig hakeslepp J

Hun visste ikke hvor hun skulle gjøre av beina stakkars.

Dagen etter fikk barna hilse på henne. Det ble en kjempeoverraskelse, for de visste ikke at vi skulle ha en hund til.

Etter et par dager, var hun adoptert av Zippi. Etter enda et par dager, var det mulig å få igjen nattesøvnen.

<<Gå ut av senga mi, sa jeg>>

En uke senere dro vi på påskefjellet. Skal si det var en liten jente som var flink til å gå.

Jeg hadde med sekk som hun kunne sitte i, men hun ville helst gå selv. Hun ble bare litt fortvilet i nedoverbakkene, når hun ble hengende litt etter. 

Hun fikk noen problemer med det ene øyet sitt. 

Etter gjenntatte veterinærbesøk, hvor en kul vokste seg større og større, fant de ut at hun hadde ”kirsebærøye”. Hun måtte da opereres.

Vi var redde for tørre tårekanaler i ettertid, men har heldigvis aldri merket noe til det.

Hera vokste seg større og større, men valpefaktene vokste hun ikke i fra.

Det ble bitt i stykker en del ting, blant annet "bestemors" sko og hagemøbler.

Dette skjer heldigvis ikke nå lenger. Det eneste hun stjeler nå om dagen, er valnøtter fra nøttebollen. Hun har helt dilla på de.

Hera var også ganske fornøyd, da juletreet ble kastet ut.

Hun har til tider vært fæl til å bjeffe, derfor gikk vi til innkjøp av et antibjeffe-halsbånd av hensyn til naboer.

Halsbåndet gir henne en sprut med sitronlukt under haka hvis hun bjeffer, dette har hjulpet masse. Hun har det på, på bildet under.

Vi har hundegård, men der er ikke hundene så mye.

De er fullverdige medlemmer av familien, og løper helst løs i hagen med oss, eller koser seg i sofaen.

Om sommeren vil Hera helst stå på verandabordet, der har hun fullstendig oversikt. Liten som stor.

Hun elsker å gå turer, leke og kose. Og hun er en liten kranglefant J

Selv om hun er en sofahund, blir hun selvfølgelig brukt i jakt.

Både mannen min, pappa, broren min og jeg jakter.

Hun gjorde absolutt jobben sin i høst, så dette er lovende.

Nå har dere lest Hera sin historie, både i ord og bilder.

Historien om jenta vår som fyller to år i dag.

Bursdagsgave fra snuppa

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er ikke noe hyggelig når det går mot slutten med dyra våre.
Jeg har lenge trodd at min eldste hund Zippi kan gå når som helst. Hun har hanglet det siste året. Hun ser dårlig, hører dårlig, og går på trynet til stadighet. I tillegg har hun gått veldig ned i vekt.

I går var vi hos dyrlegen igjen, men det var ikke så ille som fryktet.
Hun går på ny kur, for infeksjonen i livmoren (ikke bra med løpetid på gamle tisper). Hvis hun blir bra igjen, er det trekking av tenner som står for tur. Infeksjon der også.

Da mannen min dro med henne i går, var jeg sikker på at vi ville bli anbefalt avlivning. Vi har snakket mye om det, og vil ikke beholde henne av egoisme. Nå som hun er blitt så gammel, vil vi ikke at hun skal gå igjennom en operasjon. Skulle hun ha store smerter eller være utslitt, skulle hun avlives. Jeg hadde allerede planlagt hva jeg skulle gjøre med henne de neste dagene.

Nå går jeg bare å håper at kuren skal virke, hvis ikke blir hun avlivet. Dyrlegen synes hun var for gammel til at vi opererer bort livmoren, og ikke hadde vi ønsket det heller. Bortsett fra det, var hun i god form.

Jeg ser at Zippi fortsatt har stor glede av livet. Derfor håper jeg også at hun lever litt lenger. Hun er glad i å kose, og elsker besøk. Hun leker fortsatt med barna, katten og vår andre hund. Hun elsker å gå på tur i skogen, og da er hun ikke gammel i det hele tatt, hun løper som en unghund. Det var et herlig syn, å se henne under jakta.

Det blir rart for barna også. Zippi er tross alt mitt første "barn". Hun har vært her hele livet deres. Men jeg har snakket mye med barna, om hvor gammel hun er blitt. De er fullstendig klar over at hun kan være død i morgen, men selvfølgelig vil det "komme brått på" allikevel. Hun kommer til å bli dypt savnet.

Det er ikke bare vi og barna som kommer til å savne Zippi. Her er hun sammen med katten vår Kitty, de er bestevenner.

Nå går vi bare å håper. Håper på at kuren skal virke. Dagen vil komme for fort uansett.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jakta`s blinkskudd

(Jeg har bestandig sagt til barna, at hvis Dumbo kan fly med ørene, kan Hera fly med leppene)

Hvis du vil se flere bilder fra en flott fjelltur, trykker du her

http://www.vgb.no/11397/perma/103767

Ha en strålende helg..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vi har hatt en flott tur på fjellet. Det er alltid så deilig å komme bort fra hverdagens mas.

Søndag 10 september startet rypejakta. Mens de andre pakket med seg hagler, pakket jeg ned kamera. 

Som jeg skrev i et tidligere innlegg, så skulle barna være med denne gangen, så hagla mi ble igjen hjemme. Så min flotte Browning medalist kaliber 20, står fortsatt å "støver" nede i boden, noe den har gjort noen år nå. Resultatet av dette, ble masse flotte bilder istedet.

Turen gikk til Femunden i Engerdal. Som alle andre år, bodde vi på Sølenstua camping. Noe pappa har gjort, siden jeg var liten.

Første dag var det opp klokka halv seks (Gjeeeesp…)

Dette bildet er tatt på Svenskegrensa

Her er barna mine, og hundene mine

Far og sønn

Hera, som tar et lite bad

En liten frosk, som sønnen min fant

Her er matpakka spist, og da er det tid for tursjokolade.

Snuppa har funnet seg en fin rasteplass

Her ligger hunden min Zippi, og slapper av

Sara, søsteren til Zippi. Dette er hunden til foreldrene mine.

Det er ikke bare hundene som trenger en pust i bakken Dette er mamma og pappa. Det er deilig å ligge på ryggen, i mose og lyng.

Vår lille bålvakt

Mannen min og Hera

Klatring i trær hører med

Blåbær også

Hera er klar til å fortsette.

Pausen er over

Flott utsikt

Sønnen min er glad for at turen er over

Her har sønnen min tatt bilde av meg

Deilig med en hvil, etter en lang dag i fjellet

Noen er mer fornuftig enn andre

 Ny dag, nye muligheter. Her er vi på Kvitvola.

Hundene gjorde jobben sin, her er de i søk (to orange prikker)

Litt diverse bilder

Denne pinnen, dro sønnen min på hele dagen. 7-8 timer i fjellet.

En fornøyd Hera (1 !/2 år) med far. Her er orrhanen skutt.

Gamlemor (13 år) gjorde også jobben sin. Her er Zippi, med orrhøna.

Noen ryper ble det også iløpet av jakta.

 Reinsdyret fikk gå i fred. Kun "skutt" med kamera

Vi har hatt en flott jakt. Barna har vært kjempeflinke til å gå, med et minimum av klaging. Det har vært noen lange dager i fjellet.              Hundene har gjort jobben sin. Zippi har holdt bra, til å være så gammel. Hera innfridde forventningene, og mer til som jakthund.

Vi har hatt lange behaglige lunsjpauser. Ikke vondt å sove på mosen en times tid. Barna med kakao i termosen og pølser på bålet. Kaffe ble kokt, og sekken var full av nistemat, kjeks og sjokolade. 

Femunden er ikke noe fugleeldorado. Det har vært lite med fugl der, de siste årene. Grunnen til at vi reiser dit, er fordi det er en tradisjon.

                           Men for en deilig tradisjon

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I morgen reiser jeg til fjells, med mann, barn, foreldre og bror. Endelig starter rypejakta.

Dette året legger jeg igjen hagla hjemme, siden barna er med også. Når jeg tenker over det, så har hagla mi ligget igjen hjemme i mange år nå. Men sånn er det når man får barn, enkelte ting må legges "på hylla" en stund.

Gleder meg til flotte turer i fjellet. Håper å få se bikkjene i fuglesituasjoner, så kan jeg "skyte" med kamera, og forevige øyeblikket. Dette blir nok den siste jakta, som den eldste hunden min får. Så jeg håper på flotte bilder av henne. Det er bare den andre jakta, som den yngste hunden min er med på, så vi er ganske spent med henne.

Gleder meg til lunsjpausen, med bål, kaffe, pølser, kvikk lunsj og kakao. Gleder meg til å komme litt bort fra hverdagen. Til å nyte fjellet i all sin prakt.

                                  Livet er fantastisk

Jeg kommer tilbake med et innlegg fra jakta, med bilder

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Alle de som eier en hund, vet akkurat hva jeg føler. Det å se bikkja "beine" gjennom skogen av ren lykke, er et fantastisk syn. Slippe halsbåndet, og komandoer som -på plass. Bare løpe avgårde.

Nå er egentlig hundene mine ganske priviligerte, for jeg har en stor hage, men det kan uansett ikke sammenlignes. Båndtvang, er virkelig TVANG for mine aktive jakthunder.

Jeg var på en tur i skogen igår, med fotoapparatet. Jeg fikk dessverre ikke tatt noen bilder av hundene, (de sto ikke stille lenge nok, til at jeg rakk det) men det var andre ting å ta bilder av også. Man kan finne mange flotte motiver.

Her er begynnelsen på favorittstien min. Ingen dårlig begynnelse

Mannen min og jeg har funnet noen fine soppsteder. Her er et flott eksemplar av kantarellen.

Vi fant endel små også

I fjor fant vi syv kilo kantareller. Selv om vi fant noen flotte i år også, er det langt fra like mye å finne.

På stien jeg bruker å gå, er det ganske mange maurtuer. Jeg har lært meg hvor jeg ikke bør stoppe. Stopper man på feil plass, har man flere titalls maur inne i klærne.

Røsslyngen var blitt ganske tørr, men den er uansett flott.

Det var fortsatt noen blåbær å finne, men ikke mange.

Tyttebær derimot, fant vi ganske mye av

Jeg fant også ut, at det var fryktelig mye kongler i år

Det er deilig med en tur i skogen, og mye flott å se på. Bikkjene blir fornøyde, og i form til rypejakta. Og vi blir nok i litt bedre form til jakta vi også Vi går turer hver dag nå, alt fra 1 til 3 timer. Deilig å oppholde seg litt ute i den friske luften. Jeg elsker lukten av skog. Da blir jeg i godt humør. Bikkjene også

Tips oss hvis dette innlegget er upassende